Til toppen

Gohta: Et nytt oljefunn i Barentshavet

Lundin Norway har gjort et spennende oljefunn på Loppahøyden i Barentshavet. Funnet er gjort i karbonatbergarter av sen-perm alder (255 millioner år gamle), som tilhører Tempelfjordgruppen. Det er første gang en vellykket produksjonstest er gjennomført i slike bergarter på norsk sokkel.

Lundin Norways siste oljefunn ble gjort på et prospekt kalt Gohta, i lisens PL492 sør på Loppahøyden.
Lisens PL492 tildelt i 2008 (TFO 2007). Nåværende partnere i PL492 er Noreco og Det norske. Gohta-funnet ble gjennomført med letebrønn 7120/1-3, boret med riggen Transocean Arctic. Ved testing viste brønnen en strømningshastighet på ca 4300 fat olje per dag. Foreløpig evaluering av brutto utvinnbare olje – og gassressurser, er estimert å være mellom 105 og 235 millioner fat oljeekvivalenter.

Fra før er det boret en brønn innenfor lisensarealet, 7120/1-1 boret av Shell i 1985/86. Denne brønnen påviste olje og gass i karbonatbergarter fra permtiden. 10 km nordøst for Gohta, i Lundinopererte PL609, står brønn 7120/2-1 fra 1985, som også påviste hydrokarboner i karbonater. Brønnene ble testet, men kun små mengder hydrokarboner ble produsert. Det var altså olje i bergartene, men den var tilsynelatende ikke produserbar.

Imidlertid gjorde ny 3D seismikk det mulig for Lundins geofysikere og geologer å definere et område hvor karbonatbergartene (kalkstein) trolig var eksponert for forvitringsprosesser skapt av vær og vind en gang for 250 millioner år siden, omtrent slik disse bergartslagene er eksponert på Bjørnøya og Svalbard i dag. Regnvann, som også den gang var litt surt, løste opp og omdannet deler av kalksteinen, slik at huler og mindre hulrom ble dannet der nedraste blokker og andre sedimenter ble avsatt på hulegulvet. Taket kollapset etterhvert, og de sammenrastehulene ble til nettverk av porøse systemer, der olje senere kunne strømme gjennom.

Lundins geologer og geofysikere, sammen med partnere i PL492, besluttet å bore brønn 7120/1-3 for å undersøke hvorvidt det kunne finnes slike sammenraste kalksteinshulesystemer med olje i lisensen.

Fra seismisk tolkning og analyse var det også identifisert yngre, overliggende kanallignende geometrier, som man trodde kunne representere sandsteiner avsatt i elvekanaler eller kanaler på et delta fra triastiden (ca. 235 millioner år gamle). Det ble besluttet å bore også igjennom disse for å undersøke om de inneholdt hydrokarboner.

Fasit etter boring viser at elveavsatte sandsteiner med spor av olje var tilstede i triaslagrekken, og at grottekalksteiner med produserbar olje var tilstede i den dypere permlagrekken.
Gotha