Til toppen

– Om Lundin Norways satsing på Utsirahøyden

Sitatet stammer fra den verdenskjente geologen Wallace Pratt som mente oljefunn var basert på visjonær teori, teknisk innovasjon og en målbevisst leteboring. Pionerene i Lundin Norway visste at olje i Nordsjøen kommer fra øvre jura skiferlag, og at det var dannet store mengder olje i Vikinggraven. De hadde også klare forestillinger om hvor oljen i området hadde tatt veien.

Andre selskaper hadde lett etter olje i området siden 1965 uten hell. I årene 2004 til 2007 skaffet Lundin Norway seg lisenser der tidligere eiere hadde gitt opp og levert dem tilbake til staten. Da var det fritt fram for Lundin Norway å søke om lisensene på nytt.

Valget av Utsirahøyden som satsingsområde foregikk ikke uten sverdslag. Det norske teamet var overbevist, til tross for mostand fra industrien om den foreslåtte letemodellen på den tiden. «I dag er det lett å se at Lundins beslutningsprosesser er en av hovedgrunnene til at både Edvard Grieg og Johan Sverdrup kommer til å se dagens lys. Vi var sikre i vår sak, vi fikk det som vi ville, og flere lisenser i området rundt Utsirahøyden ble sikret», forklarer Hans Christen Rønnevik, letesjef i Lundin Norway.

Edvard Grieg-feltet
Det fantes knapt nok konkurrenter da vi søkte om lisens 338 i 2004. Vår første letebrønn var Luno, eller Edvard Grieg som feltet heter i dag. Den første brønnen 16/1-8 ble boret i 2007, og den påviste olje. Til sammen er det boret fem lete- og avgrensingsbrønner på Edvard Grieg-feltet, og ytterligere en brønn er under boring. De utvinnbare reservene i Edvard Grieg-feltet er anslått til 186 millioner fat oljeekvivalenter, og produksjonen skal etter planen starte i fjerde kvartal 2015.

I tillegg har vi gjort funn i brønnene 16/1-12 (Luno Sør) og 16/1-14 (Apollo). Disse funnene er ikke med i planen for utbygging og drift for Edvard Grieg-feltet.

Johan Sverdrup-feltet
Edvard Grieg-feltet er et verdifullt og betydelig oljefelt, og det var en bekreftelse på at geologene i Lundin Norway hadde rett. De så potensialet i Utsiraområdet, og Edvard Grieg var bare starten. De boret to letebrønner til på Haugalandshøyden i 2009 og 2010 med begrenset mengde olje i porøse reservoar, men ikke i jura som vi ventet. Noen var det vel da som tenkte «Hva var det vi sa?», fortsetter Rønnevik.

Lundin Norway søkte om lisens PL501 på østsiden av Haugalandshøyden i 2009. Statoil søkte også, som tidligere hadde hatt denne lisensen. Lundin Norway fikk operatørskap, og Statoil og Maersk ble partnere. Vi så samtidig at strukturen strakk seg inn i lisens 265 hvor Statoil er operatør, og kjøpte så en andel på 10 prosent i denne lisensen. Redselen for oljemigrasjon var fortsatt stor i de andre oljeselskapene, og Avaldsnes ble vurdert som et høyrisikoprospekt.

Igjen var våre geologer sikre på seg selv og sine tolkninger av området. Vi hadde samlet inn verdifulle data spesielt gjennom kjerneprøver fra tidligere boringer, vi hadde oppdatert våre modeller, og vi hadde ny 3D-seismikk. Og vi gjorde et funn! Vi skjønte at det kunne være stort, men vi visste ikke hvor stort og var forsiktige i våre første ressursanslag.

I 2011 viste våre boringer i PL501 og Statoils brønner i tilgrensende PL265 at de to lisensene var et gigantisk sammenhengende oljefelt med meget god reservoarkvalitet. Johan Sverdrup-funnet er i dag antatt å inneholde flere milliarder fat oljeekvivalenter. Dette gjør funnet til ett av de tre største på norsk sokkel. Det var det klart største funnet i verden i 2010. Etter planen skal Johan Sverdrup-feltet komme i produksjon sent i 2018.

Luno II
Våren 2013 gjorde Lundin Norway enda et funn på Utsirahøyden, denne gangen i den sørlige delen av området rundt 15 km sør for Edvard Grieg-feltet. Strukturen Luno II, som ser ut til å strekke seg over to separate reservoarsegmenter, er anslått til å inneholde gross betingede reserver mellom 25 og 120 millioner fat oljeekvivalenter.

630x_Heading_Utsira