Til toppen

Letelegendens metode

Når giganten Johan Sverdrup settes i drift senere i år, skal Hans Christen Rønnevik ha mye av æren. Han mener fremtiden er lys på norsk sokkel – om vi evner å utfordre etablerte sannheter og omfavne overraskelser.

Hans Christen Rønnevik har vært med fra starten av oljeeventyret. I det som den gang het Oljekontoret tegna han de de første sokkelkartene og på 70-tallet lagde han det første estimatet for totale ressurser for norsk sokkel.

– Det første tallet vi lagde i Oljedirektoratet overskred vi heldigvis allerede da jeg pensjonerte meg (for første gang) i 2015, sier Rønnevik.

Han har selv bidratt så det monner til å gjøre egne spådommer til skamme. Rønnevik var letesjef i Saga Petroleum, der han på 80- og 90-tallet la grunnlaget for Snorre avgrensing, Vigdis, Borg og Kristin- og Lavrans-funnene. Senere var Rønnevik sentral da utfordreren og letefenomenet Lundin Norway kom på banen.

– Logikk kan få oss fra A til B. Fantasien kan få oss alle veier.

Albert Einstein siteres med jevne mellomrom når Rønnevik forklarer sin letefilosofi. Med denne tilnærmingen har han til sammen funnet milliarder av fat med olje og gass. Blant annet i områder der andre hadde gitt opp.

«Ingen» trodde på Sverdrup

I 2004 mente Rønnevik og hans tre mann store leteteam i Lundin at Utsirahøyden i Nordsjøen hadde et enormt potensiale. Her var det blitt boret og utforsket siden brønn nummer tre på norsk sokkel uten særlig stor suksess. Men så fant Lundin Norway Edvard Grieg i 2007. Det ble starten på det viktigste kapittelet i moderne norsk oljehistorie: I år settes giganten Johan Sverdrup i drift. Med forventede ressurser på 2,2 – 3,2 milliarder fat olje er feltet blant de største på norsk sokkel.

– Johan Sverdrup hadde nok ikke bli funnet i 2010, hadde det ikke vært for gjennombruddet med Edvard Grieg i 2007. Der la man grunnlaget for den videre geologiske forståelsen av Utsirahøyden, sier Rønnevik.

De første loggene over reservoaret i Edvard Grieg viste ingen spor av olje eller gass. Men Rønnevik og hans team hadde en borekjerne som viste at de indirekte målingene måtte være feil. De boret videre. Heldigvis.

– Alt vi fant på sydlige del av Utsirahøyden var forskjellig fra det vi predikerte. Alle reservoarene var nye for norsk sokkel. Hadde vi ikke tatt kjerneprøve i den første brønnen på Edvard Grieg så ville vi ikke sett at det var olje. De indirekte målemetodene var ikke tilstrekkelig. De leste det som om det var skifer med vann og ikke olje. Det var først da vi så kjernene, og vi hadde testet, at vi var sikre på at det var olje.

Rønnevik viser en plansje med en graf. Det var med disse reserve- og sannsynlighetstallene han og kollega Arild Jørstad prøvde å få med flere partnere i lisensen som endte opp med å bli Edvard Grieg. Lundin søkte og fikk tildelt 100 prosent med en fast boreforpliktelse, men med krav å få et større etablert selskap før boring.

 

– Det var få som trodde på oss. Vi gikk til 30 selskaper, og det var kun to selskaper som delte vårt positive syn.

Rønnevik mener at det handler om å ikke stole blindt på prognosene fra modeller.

– Om vi gjør forventningsrettede estimat så vil vi oppdage at vi gjenskaper fortiden, og ikke fremtiden. Dette med modne områder er ikke en tidssak, det er en aktivitetssak. Vi må til enhver tid, når vi ser etter muligheter, se begrensningene i det vi vet. Vi må opprettholde dialogen. Det å produsere tall er ikke nok.

Kunsten å møte overraskelser

Mange av letekonseptene for Utsirahøyden ble utviklet allerede på 70-tallet. Sammen med Statoil og Mobil var Saga, med Rønnevik i spissen, med på å videreutvikle disse på 90-tallet. Men selskapene jobbet med ulike letemodeller, og selskapene ble fusjonert på ulike måter. På begynnelsen av 2000-tallet ble letemodellene enten lagt på is, eller ikke forfulgt videre. Samtidig la myndigheten til rette for at nye selskaper kunne etablere seg på norsk sokkel, blant annet for å dyrke mangfoldet av ideer som var i ferd med å forsvinne. Det gjorde det mulig for nye Lundin Norway med Rønnevik i spissen å fortsette å forfølge videre sine grunnkonsepter.

Med kunnskapen de hadde etter funnet Edvard Grieg i november 2007, søkte de i konsesjonsrunden i 2008 om å bli tildelt 100% og med en fast brønn på det tilbakeleverte arealet av PL 265. Den nye PL 501 lisensen ble tildelt Lundin Norway som operatør, og med 40% eierskap, sammen med Statoil 40% og Mærsk 20% med en fast brønn som boreforpliktelse. Kjerning og testing var essensielt for å avdekke reservoarforståelsen for Johan Sverdrup-feltet. Gigantfunnet Johan Sverdrup ble påvist i 2010.

– Letemodellene blir stadig raffinert, men det er fremdeles disse basiskonseptene fra 70-tallet vi lever av. Erfaringen er at ethvert felt er unikt og var ansett umulig inntil det ble påvist ved boring. En rekke gjennombruddsfunn er gjort ved forpliktelsesboringer.

Artikkelen fortsetter etter videoen

Fra starten har strategien til Lundin Norway vært å vokse organisk. Dette innebærer at veksten i selskapet i hovedsak skjer gjennom egne funn og felt.

– Det å ta del i overraskelsene underveis er viktig for å være bevisst hva organisk vekst egentlig er. Hvert funn, hver overraskelse er feltspesifikk. Det er ikke noen generell regel for hvor vi feilet og hvor vi ikke feilet. Vi må lære av hvert eneste felt, og hele tiden være opptatt av å møte overraskelser.

Konsepter om virkeligheten mener han bør gjøres i det han omtaler som et kvantefysisk paradigme.

– Med det mener jeg at man stadig leter etter muligheter og gjennombrudd. At man innser at de teorier og modeller vi har til enhver tid, ikke er virkeligheten. Virkeligheten er slik som vi avdekker den ved handling. Vi får en stadig bedre forståelse av virkeligheten hvis vi evner å ha en åpen og kontinuerlig uavbrutt dialog.

Rønnevik viser frem to bilder av seismiske data, og peker på det med tydeligst lavest oppløsning.

– Det var da vi hadde dette bildet vi tok konklusjonen. Mellom disse to bildene er det for 500 millioner kroner i ny teknologi. Det vi ser da er at det er konseptene og suksessen som driver teknologien – og sjelden omvendt. Man må være villige til å ta beslutninger på et tidlig stadium. Vi må hele tiden ha råd til å ha gode ideer. Men ideene må ofte komme før teknologien.

– Intellekt er viktigere enn penger i en slik prosess, men det er nødvendig å ha råd til gode ideer, sier Rønnevik.

Lundin etablerte derfor en produserende portefølje for å sikre kontantstrøm til å dekke leteaktiviteten.

Lys fremtid på sokkelen

Rønnevik er den eneste europeer som har fått en av verdens mest prestisjefylte priser for fremragende letearbeid: The Norman H. Forster Outstanding Explorer Award og er en av 53 geovitenskaps personer som er intervjuet som «Geolegends» av American Association of Petroleum Geologists (AAPG). Han mener «den norske modellen» er en forutsetning for at vi har lykkes på sokkelen.

– Kunnskap krever en nettverksmodell, som kanskje ikke er den man lærer først på høgskolene rundt om i landet, men det var denne dugnadsmodellen som lå til grunn for å utvikle en norsk oljevisjon og -næring.

Rønnevik utdyper.

– Skal man ha stabilitet må man hele tiden fornye seg: gjennom selvorganisering, gjennom deling av informasjon stadig raskere. Man må i tillegg nettverke utover seg selv og internt i organisasjonen.

Historien viser at vi endte opp med en bra modell. Så langt er 18 prosent av borehullene i Nordvest-Europa boret på norsk sokkel og vi har funnet 51 prosent av ressursene. I 1997 var det funnet 50 milliarder fat. Da mente Rønnevik at det minst vil kunne finnes det dobbelte på norsk sokkel.

– Det ble ansett som et overoptimistisk tall. I dag er dette realistisk, og til dels konservativt. Jeg er sikker på at vi vil passere 100 milliarder fat med ytterligere fornyet aktivitet ved hele tiden å utfordre de bestående sannheter, sier Rønnevik.