Til toppen

På oljejakt langs Oslofjorden

Et steinkast fra kontorene på Lysaker, gjør Lundins geologer lærdom som tar oss nærmere nye oljefunn i Nordsjøen … og i Skagerrak?

Langs Vækerøstranda kan den steininteresserte studere variert geologi – alt fra 460 millioner år gamle sedimentære bergarter, kalkstein med fossiler, vulkanske gangbergarter til forkastninger og sprekkesystemer.

Forskjøvet: Bergartslagene er her forskjøvet og skråstilt slik at ‘opp’ (det som var overflaten på havbunnen for 460 mill. år siden) i dag vender ut mot sjøen.

– Man klarer å forestille seg hvordan bergartene som ligger tusenvis av meter under jorda faktisk ser ut. En slik praktisk tilnærming gir oss bedre forståelse av det vi ser på dataskjermen på kontoret, sier Elisabeth Osaland, som er blant studentene som jobber hos Lundin denne sommeren.

Viktig å se og røre

Det er med god grunn Lundins geologer med jevne mellomrom unner seg en strandtur i arbeidstiden.

– Å se geologi i felt er essensielt for å forstå undergrunnen i områder vi leter etter olje. På Vækerøstranda kan man vandre rundt i et geologisk system med mange av elementene vi tolker fra seismiske data på dataskjermen. Men jo mer geologi vi ser og tar på, jo bedre blir våre tolkninger av undergrunnen, sier letegeolog Jon Halvard Pedersen.

Utsirahøyden i Nordsjøen er et av Lundins satsingsområder, der Johan Sverdrup og Edvard Grieg er de fremste eksemplene på letesuksesser. Lopphøgda i Barentshavet er et annet område Lundin er sikre på å finne mer olje. Begge områdene kan man lære mer om fra fjæresteinene.

Oljefunn: Bildet viser en vulkansk gangbergart fra permtida som kutter gjennom de ordovisiske sedimentære bergartene. I nærheten av Tvedestrand finnes vulkanske gangbergarter som inneholder lett olje. Kanskje finnes det mer av denne olja i Skagerrak?

– Vi har for eksempel gode analoger, til grunnfjellet på Rolvsnes på Utsirahøyden eksponert på Bømlo. Det betyr at  formasjonene er sammenlignbare. Kalksteiner i Oslofeltet fungerer som analoger til kalksteiner i Barentshavet og vindblåste sandavsetninger fra perm-trias tida finner vi i Brumunddal, sier Pedersen.

Olje i Oslofjorden?

Fossiler: Det er mulig å finne avsetninger av fossiler på Vækerøstranda. Her ser vi en blekkspurt som levde på havbunnen for om lag 460 mill. år siden.

Olje er noe man gjerne forbinder med Nordsjøen og Vestlandet. Men Vækerøstranda viser at også Oslofjorden kan ha skjult på det sorte gull.

– De mørke skiferne som dukker opp her og andre steder i Osloområdet, har høyt organisk innhold, og er eksempler på kildebergarter. Olje og gass dannes i kildebergarten når den varmes opp til 80-120 grader, på om lag 3-4 kilometers dyp. Skifrene på Vækerø lå på rundt 4 kilometer for cirka 420 millioner år siden. Trolig ble store mengder olje og gass dannet i den geologiske provinsen vi kaller Oslofeltet på den tida.

– Kanskje man en dag kan undersøke dette nærmere?

– Vi finner spor av olje mange steder i Oslofeltet, samt i Sverige. Kanskje finnes oljefylte strukturer bevart i tilsvarende geologiske systemer i Skagerrak? Kanskje kan vi i framtida bore brønner i Skagerrak for å teste letemodellene vi ser eksempler på i Oslofeltet.

 

Sprekker: Her studerer Lundins sommerstudenter ordovisisk kalkstein med hvite, kalsittfylte sprekker. Sprekkene er dannet tidlig i permtida (300 mill. år) da Osloområdet ble herjet av oppsprekking av jordskorpa og massiv vulkanisme.
Skifer: Her kan man se mørkegrå skifer fra ordovicium. Den brune bolla i midten er en konkresjon. Disse dannes ved utfelling av et mineral i sedimentet, ofte et kalkmineral.