Til toppen

Tidevannet skal lære Lundin om ny reservoartype

En kinesisk netthandel, lokale boreentreprenører og hjelp fra studenter med drone er blant ingrediensene som kan gjøre Lundin Norway til de første som produserer olje fra granitt i Norge.

Å gjøre ting på en enkel, men smart måte er et viktig prinsipp i Lundin Norway. En helt ny metode som nå brukes for å lære mer om undergrunnen på Rolvsnes-funnet er det siste eksempelet på dette.

– Dette er et typisk Lundin-prosjekt. Det er ikke alltid den dyreste teknologien som tar oss først til mål, sier sjefsgeofysiker i Lundin Norway, Jan Erik Lie.

Enkle metoder

Ute på Utsirahøyden mellom Johan Sverdrup og Edvard Grieg-feltet har Lundin Norway funnet betydelige mengder olje i oppsprukket granittisk grunnfjell. På norsk sokkel har det aldri blitt produsert olje fra denne typen reservoarer, og det har vært en utfordring å vite hvordan oljen egentlig strømmer i et slikt oppsprukket system.

– Den såkalte Rolvsnes-granitten på Bømlo har en veldig god analog til sprekkesystemet på Utsirahøyden. Vi har omtrent samme sprekketetthet, samme type bergart som vi finner olje i på Rolvsnes-funnet, sier Jan Erik Lie, sjefsgeofysiker i Lundin Norway.

Granitten på Bømlo har mange likheter med granitten på Rolvsnes, der Lundin Norway har funnet mye olje. 

Derfor vil Lundin ved hjelp av enkel boreteknologi fra en lokal byggentreprenør, bore mange brønner på land som krysser disse sprekkene. Brønnene når ned til grunnvannet hvor tidevannet strømmer frem og tilbake. I brønnene skal det monteres sensorer, kjøpt på en kinesisk netthandel, for å måle hvor mye tidevannet blir forsinket i sprekkene i granitten.

– Det er nesten ingen der ute som har en kalibrert modell som faktisk har målt hvordan væske strømmer i oppsprukket granitt. Basert på disse brønnene kan vi regne oss tilbake til hvordan faktisk væskestrømmen har vært i bergarten, sier Lie.

Studenter bidrar

Blant dem som har bidratt til å knekke koden på Rolvsnes er Lundins sommerstudenter. For å kartlegge sprekkene, og mer nøyaktig bestemme hvor brønnene skal bores, har studentene ved hjelp av drone filmet oversiktsbilder av Rolsvsnes-granitten på Bømlo. Studentene behandler bildene i et dataprogram som lager en 3D-modell av overflaten. Ut ifra disse modellene har man målt hvordan sprekkene stuper og stryker, slik at vi har kunnet laget en full 3D-modell av sprekkene, og dermed kartlagt hvor brønnene skal bores.

Se film fra sommerstudentenes arbeid. Teksten fortsetter etter videoen. 

– Vi fikk tildelt en drone sammen med en timinutters presentasjon, så var det egentlig bare å løe problemer under vegs. Ingen har gjort dette før oss, så det ble en del googling sier sommerstudent Carl Lie.

Første gang på norsk sokkel

Til nå har ikke oljeforekomster i grunnfjell blitt ansett som drivverdig. Enkelt sagt må reservoarsteinen være porøs nok til å ha plass til hydrokarboner. Det er som regel ikke tilfelle for granittisk grunnfjell. Men dersom granitten er tilstrekkelig oppsprukket og den i tillegg har vært utsatt for forvitring ved at vann har strømmet gjennom sprekkesystemet og løst opp mineralene så kan den ha sprekker og porer som mettes av hydrokarboner. Ved sterk grad av forvitring, slik man ser på Rolvsnes, er granitten oppløst og har gode reservoaregenskaper

– Om vi lykkes i å forstå reservoarene, kan dette ta oss til en ny feltutbygging, men også åpne for et større potensial på norsk sokkel. I vår lisensportefølje har vi flere prospekter hvor vi mener reservoaret består av oppsprukket granittisk grunnfjell, sier administrerende direktør Kristin Færøvik.