Til toppen

Bruker erfaring fra ulykke til læring

Under en seilregatta i Oslofjorden ble Sigmund Andrè Hertzberg slått bevisstløs og han falt i sjøen. Små endringer i omstendighetene kunne ha kostet han livet. Nå bruker han erfaringene fra ulykken til å øke sikkerhetsfokus både i egen seiling, og også hos arbeidsgiver.

Sigmund er utdannet sjøkaptein og er til daglig ansvarlig for marine operasjoner i Lundin Norway. Mens mye av fritiden brukes på seiling.

Tidligere i høst deltok han på regattaen Asker Rundt som er en solo-seilas. Det betyr at man seiler båten alene uten ekstra mannskap. Denne dagen er det friske forhold i Oslofjorden med vind opp i 30-40 knop i deler av seilasen. Båtene holder til tider hastigheter på godt over 10-15 knop, men det vurderes til å være trygt å gjennomføre regattaen.

Selve regattaen går også godt. Men etter målgang ved Holmsbu starter Sigmunds problemer. Han har ikke lagt en god nok plan for hvordan og hvor han skal ta seilene ned. Autopiloten er nå innstilt på å følge rett kompasskurs. Det betyr at den ikke tar hensyn til eventuelle endringer i vindretning, noe som kan føre til at seilene slår frem og tilbake.

For å få ta ned forseilet må Sigmund fram på dekk på babord side. For å komme til festepunktet for forseilet må han lene seg rundt masta for å se på motsatt/styrbord side. Samtidig snur vinden akkurat så mye at forseilet skifter retning. Seilet treffer Sigmund i venstre tinning og slår hodet hans med høyre tinning inn i masta. I løpet av noen sekunder mister han bevisstheten og faller i sjøen.

Her forklarer Sigmund hva som skjedde. (artikkelen fortsetter etter videoen)

Flaks og tilfeldigheter
På dette tidspunktet er situasjonen dramatisk, og med bare små endringer i omstendighetene kunne ulykken fått fatal utgang. Det er ikke uvanlig å benytte en sikkerhetsline om bord i båten. Sigmund har under regattaen valgt å ikke bruke line. Det mener han reddet liv. Med line festet i kroppen ville han blitt slept etter båten, som fortsatt holder god fart, og blitt dratt under og druknet. Nå ligger han i vannet mens båten holder stø kurs videre.

Da han kommer til bevissthet igjen er båten et godt stykke unna. Flytevesten har heldigvis blåst seg opp slik den skal og holder han i overflaten. Tilfeldigheter har gjort at han benytter en helt ny vest denne dagen. Vester som er brukt en stund har gjerne ikke blitt vedlikeholdt slik de bør, og gir ingen garanti for at de løser ut og fungerer som de er ment i en nødsituasjon.

En av de andre seilerne ser at Sigmunds båt er på vei rett mot land, og kaller han opp på radio. Da han ikke får svar går han ut fra at noe kan ha skjedd og snur sin egen båt for å hjelpe. På en annen båt har seileren sett Sigmund komme opp til overflaten etter at vesten har blåst seg opp. Men han har selv seilene oppe og må få de ned før han kan komme til unnsetning.

Selv om han ble observert i vannet nesten umiddelbart etter å ha falt over bord, skal det skal ta rundt 40 minutter før han berges opp i kameratens båt. Siden det er mye vind og sjø kan ikke Sigmund ligge på ryggen da bølgene slår over han. Han må det meste av tiden holde seg vertikalt i vannet, noe som koster mye krefter. Han er derfor både utmattet og kald da han til slutt skal berges opp. Seildrakten er full av vann, og det må flere forsøk til før han kommer seg opp i båten. På dette tidspunktet er kameratens båt like ved å drive på grunn, så det er på siste forsøk han får hjulpet Sigmund i sikkerhet.

Sigmunds egen båt har gått rett mot land og står på grunn.

Lære av feil
I ettertid har Sigmund reflektert over flere forhold rundt ulykken. En åpenbar erfaring er hvor fort det kan gå galt, og at man må ha en god plan helt til man «er hjemme igjen». Han planla regattaen nøye, men manglet planen for hva han skulle gjøre etter målgang. En annen erfaring er hvordan tilsynelatende små feilvurderinger kan få svært alvorlige konsekvenser.

Nå er han opptatt av å dele egne erfaringer for å bedre sikkerhetskulturen både innen seiling, men ikke minst innen olje- og gassindustrien hvor han selv jobber.

Det setter HMSK-direktør i Lundin Norway, Jan Vidar Markmanrud, pris på.

-God planlegging, risikoforståelse og sikkerhet i alle ledd er grunnpilarer i alt vi driver med. Når det allikevel skjer uønskede hendelser, må vi bruke informasjonen og erfaringene fra disse til å bli enda bedre, sier Markmanrud.

-I så måte skal Sigmund ha honnør for hvordan han har fokusert på læring etter ulykken. For mange kan det være fristende å snakke så lite som mulig om egne feil. Sigmund tenker heldigvis motsatt. Dette er den type åpenhet og ærlighet vi oppfordrer til i selskapet som bidrar til å gjøre sikkerhetsarbeidet vårt enda bedre. Vi bruker denne og lignende hendelser og erfaringer til å forsterke vår sikkerhetskultur gjennom et program vi kaller ‘Lundin calling’. Med dette får vi gode diskusjoner og refleksjon rundt viktige sikkerhetsbudskap i selskapet med hovedformål om at holdninger og handlinger skal komme som automatiske reflekser, sier Markmanrud.

Det er flere av erfaringene fra Sigmunds ulykke som har overføringsverdi til andre områder der man håndterer risiko. Spesielt kan dette være aktiviteter offshore. Derfor vil Lundin Norway aktivt bruke hendelsen til å ytterligere forbedre både sikkerhetsfokus og gjennomføring av risikofylte operasjoner i egen virksomhet.